Canadas kamp mot offshore-gambling: En kompleks utfordring

Canada, et land med store avstander og en aktiv befolkning, har seilt opp som en global tungvekter innen nettcasino. Med en anslått Customer Equity Brand (CEB)-verdi på 10,25 milliarder USD over de siste tolv månedene, rangeres Canada som det fjerde største iGaming-markedet på verdensbasis, kun bak USA, Storbritannia og Tyrkia. Men bak disse imponerende tallene skjuler det seg en pågående og kompleks utfordring: kampen mot offshore-gambling. Mens enkelte provinser har tatt store regulatoriske skritt, er mesteparten av landet fortsatt i hendene på uregulerte aktører. Situasjonen, slik Blask-rapporten viser, er langt fra enkel å løse, og krever mer enn bare innføringen av en enkelt regulering. Den raske ekspansjonen av Canadas digitale spillsektor overgår selv vekstratene til andre topp 5-markeder. Dette understreker det enorme økonomiske potensialet, som imidlertid ikke utnyttes fullt ut på grunn av offshore-aktørenes dominans. Den nylige utviklingen i Alberta, der et lisensiert iGaming-marked ble introdusert 13. juli 2026, belyser vanskelighetene med å vinne tilbake markedsandeler fra uregulerte tilbydere. Blask understreker at dette er en langvarig prosess som krever nøye justeringer over flere år. Blasks analyse, basert på globale sporingsdata fra 135 land, indikerer at markedets enorme størrelse ikke garanterer høykanalisering av spillere inn i det regulerte markedet. Utenfor Ontarios åpne markedssystem, er de fleste kanadiske provinser fortsatt avhengige av statskontrollerte monopolmodeller. Disse såkalte monopolmodellene er, ifølge Blask, ute av stand til å tilfredsstille en betydelig del av den aktive forbruksetterspørselen. Dette fører til at spillere fortsetter å bruke offshore-tilbydere. Resultatet er en markedsfragmentering som kompliserer tilgangen for regulerte operatører og fortsetter å åpne dører for uregulerte aktører.

Tall og fakta

Den nyeste Blask-rapporten viser at Canadas iGaming-marked nådde omtrent 9,5 milliarder USD i CEB i 2025, noe som gjør det til det tredje største globalt. Dette står i kontrast til den tidligere kilden, som oppga 10,25 milliarder USD for de siste 12 månedene – det ser ut til å være en liten uoverensstemmelse i tidslinjer eller beregningsmetoder. Det som imidlertid er klart, er at vekstraten er den høyeste blant de fem beste. Blasks analyse for perioden fra juli 2025 til juni 2026 viser et tydelig regionalt skille. Ontario er fortsatt den eneste provinsen der den regulerte sektoren er genuint vellykket. Her blir kun 19 % av markedet værende hos offshore-tilbydere, mens regulerte merkevarer står for 81 % av CEB. Dette er en bemerkelsesverdig suksess, ettersom Ontarios modell tillot en smidig overgang for gråmarked-operatører inn i det regulerte området. Ifølge Denis Skorobogatko, datajournalist i Blask:

"Provinser som går over til et åpent marked er rustet til å løse et kanaliseringsproblem som monopolregulering aldri klarte." - Denis Skorobogatko, datajournalist i Blask

Utenfor Ontario ser imidlertid virkeligheten dyster ut: uregulerte merkevarer dominerer svimlende 64,5 % av markedet i resten av landet. I monopolprovinser som British Columbia og Quebec er den regulerte markedsandelen på kun henholdsvis 35 % og 17,3 %. Disse tallene understreker ineffektiviteten til lukkede monopolmodeller. Alberta, den andre provinsen som åpnet markedet sitt, startet fra en enda mer utfordrende posisjon. Før lanseringen 13. juli holdt offshore-aktører svimlende 89,2 % av provinsens CEB-marked på 1,88 milliarder USD. Det eneste lovlige alternativet, PlayAlberta, sikret seg kun 10,8 % av markedets etterspørsel. Mellom juli 2025 og juni 2026 falt den regulerte CEB-andelen med hele 10,9 %, mens offshore-etterspørselen økte med 16,2 %. Uregulerte giganter som Stake, Rainbet og Roobet, som allerede kaprer en betydelig del av den lokale etterspørselen, søkte ikke om tidlige lisenser og forblir aktive i det uregulerte markedet. De to største merkevarene målt i CEB i hele Canada er Stake og Roobet, begge uregulerte. Dette utgjør et enormt hinder for den kanadiske regjeringen i forsøket på å få kontroll over pengespillmarkedet.

Bakgrunn

Kanadisk spillregulering – i likhet med Tyskland – er organisert på provinsnivå. Hver provins kan sette sine egne regler. Dette føderale systemet fører til et lappeteppe av regelverk og et inkonsekvent markedslandskap. Mens Ontario har etablert en åpen, konkurransepreget modell der private aktører kan få lisens, holder de fleste andre provinser fast ved et statskontrollert monopol. I disse monopolmodellene finnes det ofte kun en enkelt, statlig drevet nettcasinoplattform. Tanken bak dette er å opprettholde kontroll og bruke inntektene til offentlige tjenester. Virkeligheten viser imidlertid at disse modellene ofte ikke kan konkurrere med variasjonen og attraktiviteten til uregulerte offshore-tilbud. Problemet med kanalisering, det vil si evnen til å lede spillere fra det uregulerte til det regulerte markedet, blir ikke løst, men snarere forverret av disse monopolene. Spillere søker ofte et bredere utvalg av spill, bedre bonuser eller bare plattformer de allerede kjenner og stoler på – og finner dette hos offshore-tilbydere. Regjeringen i Québec anslår for eksempel et skattetap på over 300 millioner USD på grunn av offshore-gambling. Blask påpeker kritisk at offisiell myndighetsstatistikk, ofte basert på omsetningsestimater, undervurderer den faktiske forbruksetterspørselen. Deres egen metode, Customer Equity Brand (CEB), som tar hensyn til søk og synlighet på nett, avslører den sanne dominansen til uregulerte tilbydere. Uten en enhetlig tilnærming og en vilje til å lære av vellykkede modeller som den i Ontario, vil Canada fortsette å tape en betydelig del av sine iGaming-inntekter til offshore-aktører.

Hvorfor det har betydning for tyske spillere

Erfaringene fra Canada er høyst relevante for tyske spillere og det lokale pengespillmarkedet. Med GlüStV 2021 (den tyske statstraktaten om pengespill 2021) har Tyskland også forsøkt å regulere nettspillmarkedet og kanalisere spillere inn i lisensierte tilbud. En sentral rolle spilles av Joint Gambling Authority of the Federal States (GGL), som er ansvarlig for utstedelse av lisenser og tilsyn. I likhet med de kanadiske monopolprovinsene ble det tyske markedet konfrontert med strenge krav, som innsatsgrensen på 1 euro per spinn på spilleautomater og en månedlig innskuddsgrense på 1 000 euro, som kontrolleres via det sentrale overvåkingssystemet LUGAS. Disse tiltakene er ment å sikre spillerbeskyttelse, men fører også til at mange spillere fortsetter å bruke uregulerte tilbydere som ikke har disse restriksjonene. Sanksjonene for å bryte de strenge reglene føles fjerne når offshore-casinoer tilbyr langt større frihet uten at spillerne trenger å frykte konsekvenser. Tysk regulering må spørre seg om de faktisk oppnår effektiv kanalisering, eller om de – i likhet med de kanadiske monopolene – fører til en flukt av spillere til det uregulerte markedet. GGL står overfor utfordringen med å demme opp for det svarte markedet, samtidig som de må sikre et attraktivt og trygt tilbud som overbeviser spillere om å forbli innenfor de lovlige rammene. En titt på Ontario, der reguleringen muliggjorde en smidig overgang av gråmarked-operatører inn i den regulerte sektoren, kan gi verdifull innsikt. Nøkkelen er å finne en balanse mellom spillerbeskyttelse og tilbudets attraktivitet for å tørke ut det svarte markedet på sikt.

Hva det betyr for GGL-lisensierte casinoer

For GGL-lisensierte casinoer bekrefter de kanadiske funnene at markedskanalisering ikke er en selvfølge. Tyske lisenstakere må være klar over at strenge krav ment å fremme spillerbeskyttelse, uten å tilby et konkurransedyktig produktutvalg, kan drive spillere rett i armene på det svarte markedet. Med innsatsgrensen på 1 euro og innskuddsgrensen på 1 000 euro er tyske tilbydere allerede sterkt begrenset. Dette ledsages av risikoen for at de vil finne det vanskelig å konkurrere med de mangfoldige og ofte bonusrike tilbudene fra offshore-tilbydere, som fortsetter å operere med MGA- eller Curacao-lisenser. Den kanadiske situasjonen viser at en overdrevent restriktiv regulering kan motvirke sin hensikt dersom målet er å begrense det uregulerte markedet. GGL-casinoer må derfor prøve å holde på spillerne sine med innovative løsninger og utmerket service, selv om produktrestriksjoner gjør dette vanskelig. En justering av reguleringen som gjør at lisensierte tilbydere kan opptre mer konkurransedyktig og for eksempel tilby mer skreddersydde bonuser, kan være et viktig skritt. Bare på denne måten kan man forhindre at en stor del av de tyske spillerne – i likhet med i mange kanadiske provinser – fortsetter å foretrekke offshore-sider. GGL utfordres til å lære av erfaringene fra andre land og utforme det regulerte markedet på en slik måte at det er både trygt og attraktivt. Ellers risikerer vi å kjempe en lignende kamp mot uregulerte tilbydere i Tyskland som den som for tiden pågår i Canada, med det resultat at spillerne til slutt migrerer til det svarte markedet.